Hestekunnskap Forskrift om velferd for hest.
| 
| 
Forskrift om velferd for hest.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
§ 2. Virkeområde
§ 3. Definisjoner
Kapittel II. Generelle bestemmelser
§ 4. Generelt
§ 5. Kompetanse
§ 6. Hestepass og helsekort
§ 7. Bygning, rom m.m.
§ 8. Tekniske innretninger
§ 9. Klima
§ 10. Lys
§ 11. Støy
§ 12. Brannsikring
§ 13. Medisiner og førstehjelpsutstyr
§ 14. Isolatboks
§ 15. Hestens utstyr
§ 16. Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal
Kapittel III. Tilsyn og stell
§ 17. Tilsyn og stell
§ 18. Sjuke og skadde dyr
§ 19. Inngrep og medisinsk behandling
§ 20. Renhold og strø
§ 21. Fôr og vann
§ 22. Mosjon
§ 23. Tilvenning til mennesker
Kapittel IV. Oppstalling
§ 24. Innredning av stall
§ 25. Driftsformer med utegang og leskur
Kapittel V. Meldeplikt
§ 26. Melding om hestehold og bygninger til oppstalling av hest
§ 27. (Opphevet ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269.)...
Kapittel VI. Spesielle bestemmelser om hestesenter, registreringspliktig omsetning av hest, treningsstall og hestepensjonat
§ 28. Tillatelse
§ 29. Bruk av hest i hestesenter
§ 30. Om omsetning av flere enn 6 hester i året
Kapittel VII. Administrative bestemmelser
§ 31. Tilsyn, vedtak og utfyllende bestemmelser
§ 32. Dispensasjon
§ 33. Straffebestemmelser
§ 34. Tvangsmulkt
Kapittel VIII. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 35. Ikrafttredelse
§ 36. Overgangsordninger
Forskrift om velferd for hest.
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 2. juni 2005 med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30, jf. delegeringsvedtak 19. november 1976 nr. 3371, og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 33 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
Endringer: Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269.
Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos hest og sikre at det tas hensyn til hestens naturlige behov.
Forskriften gjelder for alt hold av hest.
I denne forskriften betegner:
Hest: Alle dyr av hestefamilien.
Klima: Lufttemperatur, lufthastighet, luftfuktighet, strålingstemperatur og luftkvalitet.
Luftegård: Et inngjerdet utendørs areal som tilfredsstiller krav til fri bevegelse, men som ikke er beite.
Utegang: Driftsform der hestenes aktivitets- og/eller fôringsområde er ute hele døgnet.
Spiltau: Bås hvor hest oppstalles oppbundet.
Hestesenter: Virksomhet som driver utleie/utlån av hest, rideundervisning, turridning etc.
Hestepensjonat: Virksomhet som tar imot hest for oppstalling der pensjonatet har ansvar for daglig stell av hesten.
Treningsstall: Virksomhet som tar imot hest til oppstalling og trening.
Hesteholder: Personen som til enhver tid er ansvarlig for hestens fôring og stell.
Hestepass: Identitetsdokument i samsvar med forskrift 13. januar 1999 nr. 67 om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien - vedlegg 3, og vedtak 2000/68/EF.
Helsekort: Ordnet opptegnelse over alle medisinske behandlinger ført av behandlende veterinær og hesteholder for den enkelte hest merket med hestens navn og registreringsnummer. Helsekortet skal være et vedlegg til hestepasset.
| 0 | Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269. |
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
Hesteholder skal ha nødvendig kunnskap om hest. Den som driver hestehold med flere enn 10 hester, skal etter 1. januar 2009 gjennomgå utdanningsopplegg godkjent av Mattilsynet og kunne dokumentere kunnskap om hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, aktuelle driftsformer og bestemmelsene i denne forskriften.
Hesteholder har ansvar for at personell som håndterer og steller hestene, har den nødvendige kompetanse til å gjøre dette på en god måte.
| 0 | Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269. |
Alle hester skal ha hestepass og helsekort. Hesteholder er ansvarlig for at hestens helsekort og pass er tilgjengelig for veterinær ved medisinsk behandling, og skal selv føre egenbehandling inn på kortet.
Stallen/anlegget skal være utformet og innredet slik at hestene ikke kommer i fare for å påføres eller påfører seg selv skade. Det skal benyttes solide materialer.
Det skal være tilgang til kaldt og varmt vann og tilfredsstillende forhold der personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr.
Anlegg for mer enn 10 hester skal ha vaskeplass med varmt og kaldt vann.
Det skal være egnet plass for hygienisk forsvarlig oppbevaring av fôr. Fôret må være beskyttet mot skadedyr og fugler, og kraftfôr må være sikret slik at hester ikke kan komme til det.
Materialer som brukes i stallen og innredning som hester kommer i kontakt med, skal ikke være skadelige for hestene og skal kunne reingjøres og desinfiseres på en praktisk måte.
Drikkeanordninger, vannledninger og elektriske ledninger må være slik montert at hestene ikke kan rive dem løs.
Takhøyden skal alle steder være stor nok til at hestene med god margin kan stå i naturlig stilling, og til å sikre tilstrekkelig luftvolum.
Tekniske innretninger som brukes i stallen og som vedrører dyrenes velferd, skal ettersees en gang daglig. Ved feil på slike innretninger skal funksjoner som vedrører dyras velferd og hygieniske forhold, kunne ivaretas ved alternative løsninger innen rimelig tid.
Hvis stall har mekanisk ventilasjon, skal det finnes alternative løsninger som sikrer luftskifte i tilfelle strømbrudd.
Klimaet i stallen skal være tilpasset hestenes behov. I stall skal temperatur, luftfuktighet og luftstrømmer tilpasses etter hva som er gunstig for hestenes trivsel. Alle staller skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte. Gasser i uheldige konsentrasjoner skal ikke komme inn eller oppstå i rom hvor det er hest. Støv og annen luftforurensning skal holdes på et lavest mulig nivå og skal ikke gi vesentlig ubehag for hestene eller medføre helseskade.
Hester skal være sikret tilstrekkelig tilgang på dagslys. Det skal også være mulighet for kunstig belysning inne. Hest skal ikke utsettes for permanent kunstig lys. Lyskildene skal plasseres slik at de ikke er til ubehag for hestene, og slik at de ikke kan skade seg på dem.
Hester skal ikke utsettes for unødig støy. Støynivået skal være så lavt at det ikke på noe sted i dyrerommet er til ulempe for hestene.
Bygningens konstruksjon, bruk av materialer, samt ettersyn og vedlikehold skal sikre at brannfaren blir minst mulig.
Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer branngasser fra andre rom. Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med hester.
Hestene skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Plassering og utforming av ganger, dører mv. skal muliggjøre en rask evakuering av hestene.
Alle stallrom med flere enn 10 hester skal ha minst 2 utganger som hest lett kan passere, og som fører ut i friluft. Mattilsynet kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette kravet hvis stallen har tilfredsstillende brannvarslingssystem.
Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 hester, skal ha et tilfredstillende system for varsling av brann. Stalleier eller den ansvarlige for stallanlegget skal sørge for at det gjennomføres faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert 3. år, og at det jevnlig holdes brannøvelser.
| 0 | Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269. |
Det skal finnes førstehjelpsutstyr for hest lett tilgjengelig i stallen. Reseptbelagte medisiner skal oppbevares i avlåst skap.
Staller med flere enn 10 hester skal ha tilgang på et tilstrekkelig antall isolatbokser for isolasjon av hest med smittsom sjukdom. Boksen skal være atskilt fra resten av stallen med egen inngang og separat ventilasjon. Det skal være plass til å henge fra seg overtrekkstøy/-sko og egnet mulighet for håndvask.
| 0 | Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269. |
Utstyr som grime, hodelag, sal, sele, dekken og liknende skal være tilpasset til den enkelte hesten, holdes rent og i god stand, og oppbevares på egnet sted.
Anlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag.
Luftegårder, beiter, gjerder og porter, skrittemaskiner, ridebaner, ridehaller, treningsbaner og lignende skal være egnet til formålet og skal ettersees og vedlikeholdes på en slik måte at hestene ikke kan påføres skader og lidelser.
I ridehaller skal støv og annen luftforurensning holdes på lavest mulig nivå.
Det er ikke tillatt å bruke piggtråd som eneste gjerdemateriale til hest.
Alle hester skal ha nødvendig tilsyn. Alle oppstallede hester, hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig. Hester på utmarksbeite i sommerhalvåret skal ha tilsyn etter behov og minst en gang pr. uke. Hester som er nyfødte, sjuke, skadde eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige hopper, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Hestene skal gis nødvendig stell og holdes rene.
Hestene skal ha hovpleie etter behov.
Sjuke og skadde hester skal straks undersøkes og behandles på en forsvarlig måte. Ved allmennpåkjenning eller mistanke om smittsom sjukdom skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde hester på utegang settes inn på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Ved mistanke om smittsom sjukdom skal hesten settes på isolatboks der dette finnes. Dersom det fører til unødig lidelse for hesten å leve videre, skal den avlives.
Inngrep som skjer i annen hensikt enn å gi behandling eller å stille en diagnose, er forbudt. Veterinær kan likevel foreta enkel identitetsmerking, tannrøkt og kastrering.
Det skal være godt renhold i stallen, og utgjødsling skal skje hver dag. Kravet om daglig utgjødsling gjelder ikke for liggeareal med talle. Strø skal brukes i nødvendig utstrekning for å holde hestene tørre og rene, isolere mot varmetap og beskytte mot utvikling av sår og skader forårsaket av underlaget. Talle skal strøs etter behov.
Utgjødsling og lagring av gjødsel skal foregå på en hygienisk og helsemessig forsvarlig måte.
Hester skal ha fôr som i mengde og kvalitet dekker næringsbehovet, og som er av god hygienisk kvalitet. Ved løsdrift skal alle hester kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det fôres individuelt. Det skal være mulighet til individuell fôring. Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelig grovfôr.
Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet. Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig.
Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite.
Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag. Hester som står oppbundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst 2 timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.
Alle hester skal i tidlig alder vennes til å bli håndtert av mennesker.
Alle dører hest skal passere gjennom, må være brede og høye nok og utformet slik at hesten kan passere uten risiko for å komme til skade.
Innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte lett kan skade seg selv eller andre hester.
Vinduer inn til bokser og spiltau må ha uknuselig glass eller være skjermet.
Bokser skal være så store og utformet slik at hestene kan ligge flatsides og snu seg uten problemer. Boksen skal være utformet slik at hesten ikke kan komme seg ut.
Dersom det står flere hester i samme boks, må plassen være stor nok og slik utformet at alle hestene kan ligge flatsides samtidig, og bevege seg omkring uten å skade hverandre. Det må tas hensyn til sammensetning i gruppen slik at ingen hester jages, og slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
Spiltau skal være langt og bredt nok til at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen. Skilleveggen skal være lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre. I spiltau skal hesten stå oppbundet. Bindsel skal være til minst mulig ulempe for hesten og utformet slik at hesten ikke lett kan sette seg fast eller komme til skade, og slik at den kan legge seg og reise seg uten hindring. Hesten skal lett kunne løses. Det er ikke tillatt å ha flere hester i ett spiltau. Hoppe med føll skal ikke stå på spiltau.
Det er ikke tillatt med strømførende stengsel i stall.
Stallgangen skal være bred nok til at hester på hver side av gangen ikke kan nå hverandre med spark, og slik at to hester lett kan passere hverandre.
Gulvet skal gi godt fotfeste for hesten.
Ved driftsformer med utegang og leskur skal bestemmelsene i Kapittel II og III være oppfylt så langt de passer.
Hest skal vennes gradvis til utegang. Hest på utegang skal ha tilgang til liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot vind og nedbør.
Minimumskravet for liggeplass er 3 vindtette vegger og tak. Liggeplassen skal være dekket av halm eller lignende materiale som holder underlaget tørt. Liggeplassen skal være drenert, og vann må ikke kunne renne inn fra områdene rundt. Liggeplassen skal være stor nok til at alle hestene kan ligge samtidig og utformet slik at alle hestene får adgang.
Det skal avsettes særskilt plass for hester som trenger spesielt tilsyn. I den kalde årstiden skal isolert, trekkfritt rom som kan oppvarmes etter behov, være tilgjengelig for slik hest, i rimelig nærhet til de andre hestene.
For å sikre god helse og godt renhold skal grunnen under fôringsplasser og andre belastede områder være hardgjort og drenert. Fôringsplassen skal holdes fri for gjødsel.
Utendørs fôringsplass bør være overbygget med tak hvis fôret blir liggende utover et døgn. Det skal tas hensyn til sammensetningen i gruppen slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
I rimelig nærhet til utegang skal det være egnede forhold hvor personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr. Det skal være mulig å fremskaffe varmt og kaldt vann.
Kravene i denne paragrafen gjelder ikke hester på beite i vanlig beiteperiode.
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269. |
Enhver som vil holde flere enn 10 hester, skal på forhånd gi Mattilsynet melding om dette. Meldeplikten gjelder ikke etablering av hestehold som må ha tillatelse etter § 28. Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om hesteholdet, herunder hesteholderens eller omsetterens navn, foretaks- eller fødselsnummer, hesteholderens eller omsetterens og hesteholdets adresse, informasjon om bygninger til oppstalling av dyrene, driftsform og kapasitet, samt opplysninger om hesteholders kompetanse, jf. § 5. Endringer i disse opplysningene, herunder oppføring av nye bygninger, vesentlige endringer av eksisterende bygninger og opphør av hesteholdet, skal meldes til Mattilsynet.
| 0 | Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269. |
Den som skal drive hestesenter, omsetning av flere enn 6 hester i året,1 treningsstall eller hestepensjonat, skal søke Mattilsynet om tillatelse. Søknaden skal ha en form og et innhold som oppfyller kravene til melding etter § 26. Plikten til å melde fra om endringer etter § 26 gjelder tilsvarende. Tillatelsen skal henges opp på et lett synlig sted i stallen.
For at Mattilsynet skal kunne gi tillatelse, må anlegget og driften tilfredstille kravene i denne forskriften. Det er også en forutsetning at søker gjennom sin tidligere befatning med dyr har opptrådt i samsvar med gjeldende regelverk for dyrehold. Hvis Mattilsynet finner grunn til det, kan det gis tillatelse for et begrenset tidsrom og settes vilkår for tillatelsen, herunder største antall hester som tillates oppstallet.
Mattilsynet kan trekke tilbake tillatelsen hvis anlegget eller driften ved anlegget ikke lenger tilfredstiller de kravene som stilles i denne forskriften. Mattilsynet kan videre trekke en tillatelse tilbake hvis den som har fått tillatelsen, blir dømt for overtredelse av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern (dyrevernloven) eller forskrifter gitt i medhold av disse lovene, eller dersom vedkommende ikke oppfyller eventuelle vilkår som Mattilsynet har satt i forbindelse med tillatelsen, eller på andre måter steller seg slik at han mister den tillit som anses nødvendig for å drive vedkommende virksomhet.
| 0 | Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269. |
| 1 | Meldepliktig omsetning av hest er også regulert i forskrift 10. januar 1985 nr. 17 om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning. |
Hest som brukes i hestesenter, må være i normalt godt hold, skikket til det bruk den er bestemt for og minst 4 år gammel. Bruken av hesten skal tilpasses hestens kondisjon, alder og opplæring. Høydrektige hopper og hopper med unge føll skal ikke brukes. Hest som leies eller lånes ut til person som har liten eller ingen erfaring i den aktuelle bruk av hesten, skal ledsages av eller være under tilsyn av hestevant og erfaren person tilknyttet hestesenteret.
Ansvarlig leder plikter å forsikre seg om at hestene som omsettes ikke kommer fra besetning som det er forbudt å selge slike dyr fra pga. smittsom dyresjukdom eller mistanke om slik sjukdom. Det skal føres fortegnelse over virksomheten slik at det kan gjøres rede for hvor den enkelte hest kommer fra og hvem den er solgt til. Disse fortegnelsene skal på oppfordring legges fram for Mattilsynet.
| 0 | Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269. |
Mattilsynet fører tilsyn etter denne forskriften og kan fatte vedtak for å sikre at forskriften etterleves.
Mattilsynet fastsetter veiledende retningslinjer for innredning i staller m.m.
Mattilsynet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i forskriften og sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjoner kan trekkes tilbake ved brudd på gjeldende regelverk for dyreholdet, eller manglende etterlevelse av vilkår og pålegg.
Overtredelser eller unnlatelse av å følge bestemmelser som er gitt i denne forskriften, er straffbart i henhold til lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 31 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 26 og § 28.
Dyrevernnemnda kan fastsette tvangsmulkt ved manglende etterlevelse av vedtak fattet av nemnda.
Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2005. Fra samme dato oppheves forskrifter 15. juli 1978 nr. 2 om hestesenter.
Bestemmelsene om hestepass og helsekort trer i kraft 1. januar 2006.
Bestemmelsen om brannvarsling trer i kraft fra 1. januar 2007.
Hestesenter godkjent etter forskrifter 15. juli 1978 nr. 2 om hestesenter, trenger ikke ny godkjenning etter § 10.
Databasen sist oppdatert 7. mars 2008
| < Forrige | Neste > |
|---|